mandag 25. juli 2011

onsdag 20. juli 2011

Dette er dosetten sin som har vært ute og reist.


For 5 år siden ble Hettys skjoldbruskkjertel fjernet.

Før operasjonen tok hun flere tabletter om dagen. Etterpå ble det bare en om dagen.

Og hvor vanskelig burde det være å huske? Veldig, viste det seg.

Og hvor lang tid tar det før symptomene ville vist seg? Ganske lenge faktisk.

Løsningen ble dosett.



Dosetten er i bruk hver eneste dag, og den er med på alle turer.

Den har vært på rideleir i Sør-Afrika, og den har gått Inkaruten i Peru.

Den har gått Besseggen, vært på Glittertind og Galdhøpiggen.

Snart skal den til Kilimanjaro.

Den er mitt mest trofaste reisefølge.

Slitt begynner den å bli, men det gir den bare personlighet.

Det er dosetten sin det.

Hetty

torsdag 14. juli 2011

Ja, nå er det bare å glede seg til den nye valpen er i hus...


Fordelen er at det er så kort tid siden sist, at vi husker hvordan det var.

Det er nemlig lett å bli litt skuffet når det viser seg at det søte, varme, lille nøstet ikke er noe annet enn en piraya i forkledning.


Hetty

onsdag 13. juli 2011

Trøffelhunder er ikke lydighetshunder. I hvert fall ikke hos Hetty. Etter nesten 2 års ganske intensiv trening har hun kommet til at den egner seg mest som maskot.


En ny liten schäfervalp kommer i hus om 7 uker. Hun skal hete Nix. En ordentlig konkurransehund skal det bli. Hetty får bruk for alt hun har lært på trenerkurset.

Har her stjålet et bilde av et tidligere kull fra oppdretterens sider, mens hun venter på bilder av årets kull.

Hetty


søndag 10. juli 2011

I skapet der medisinene ligger, samler det seg med årene mye rart.

En del er aldri brukt, og ligger der bare i tilfelle at det skulle bli bruk for det en dag.

(Etter en runde med barnemark og en runde med lus, flere år siden, er skapet aldri tomt for midler mot disse parasittene.)

Andre ting brukes jevnlig.


Det som ikke skulle falle Hetty inn var å dele reseptbelagte medisiner med andre.

Men da hun fortalte en pasient at hun skulle opp i høyden til høsten, og regnet med at hun måtte ta vanndrivene medisiner mot høydesyke, sa den hjertesyke pasienten:
"Du kan få av meg. Jeg har jeg. Den nyeste og beste typen." (!!!)



Har også hatt pasienter som har fått antibiotikatabletter av venner. Men de husker ikke hvilken sort det var. Det er som oftest nok igjen i esken de fikk til at det holdt til et par dager, og så var de blitt bedre. Og da var det jo ikke noe vits i å komme til tannlegen for å få behandling. Men nå har det blitt vondt igjen. Så om ikke de kan få en resept?

Det virker som om det er ganske vanlig å dele med seg av det man måtte ha av medisiner.
Jeg synes folk er ganske modige jeg.

Hetty

fredag 8. juli 2011

Hadde 5 unge menn på pizza på lørdag.

De holdt lenge med youtube på den bitte lille skjermen på iPaden. Ikke var det plass for alle til å sitte heller, men de sto bøyd over hverandre. Da jeg lurte på om skjermen kanskje var litt liten for at 5 stykker kunne se samtidig fikk jeg bare tomme blikk til svar. Det var altså ingen problemstilling for dem.

Så så jeg denne:



fra:

http://xkcd.com/

Og skjønte at ingen av dem ønsket å se, de ville bare vise...

Hetty




mandag 4. juli 2011

Fant denne på akwardnames.com. Likte den... Hetty

lørdag 2. juli 2011


Sommerferien er her, og for familien er god mat og drikke en viktig ingrediens for en vellykket ferie.
Derfor stoppet vi i dag på det de tre søte små titulerte som restaurant, men som mor menes best bør benevnes som kafé.
Pølser og pommes frites ble bestilt og ved servering av slik solid husmannskost ser man fort at man har kommet til et ordentlig kvalitetssted. F eks så valgte de å servere pølsene lune, sikkert for å unngå at søte barnetunger skulle brenne seg. Prisen er det heller ikke noe å utsette på, 70 kroner for en pølse og noen strimler pommes frites er jo et røverkjøp. Pølsene ble også servert med et stort utvalg av delikate sauser. Sausene ankom bordet i de lekreste innpakninger.



.....men i svarte€¥¥#%<£, disse innpakningene er jo helt umulige å åpne. Heldigvis har man fortsatt sine skarpe incisiver i god behold. Hadde man vært utsyrt med porselenslaminater el annet snadder så hadde det nok blitt ketchupfri sone på bordet hos oss.
...og selv en konfliktsky emaljepike merker at kranglefanten dypt inne i sjelen våkner til liv..

Netty


Her i reiseburet ligger Petra og Teddy.

De venter på virkningen av Den Store Overdosen.
En av dem er syk, og den andre er gammel, og vil ikke klare seg alene.
Derfor denne reisen til veterinæren sammen.



Far er lettet. Det var han som alltid renset buret.
Jeg er mest vemodig. Det er jeg som står opp først, og fikk pipekonserten på kjøkkenet om morgenen, som ikke stilnet før de hadde fått agurkbitene og tomatene siden. Da fikk de også litt kos og klapp mens de spiste.

Det er ikke godt å si hva barna tenker. Den yngste pakket dem fint inn i blå servietter med gullsløyfer rundt magen før begravelsen. Det ble fint. Den andre vil ikke snakke om det.

Liv og død kommer nærmere når man har dyr. Jeg tror det er en god ting.

Hetty

fredag 1. juli 2011

So long, and thanks for all the fish.





Hva er det med delfiner som får alle kvinnelige korpsledsagere til å sippe?

Hetty