Hvem er jeg....?

...jo, jeg tror jeg er et småråttent eple som har falt ganske langt fra stammen fra modertreet.
I går for eksempel, hadde jeg fri. Tok meg selv i å tenke på hva min mor hadde gjort hvis hn hadde hatt noen minutter til overs en dag i august da hun var på min alder. Svaret tror jeg er som følger: Hun hadde gått ut og plukket 3-4 10-liters bøtter med rips som hun så etterpå hadde gått hjem og renset umiddelbart og deretter produsert saft og gele på løpende bånd...Hva gjør så jeg? Jo, først må jeg realisere meg selv med litt trening, deretter lunsj hos nabofruen, så tidlig henting i barnehagen og kafe med minstejenta. Bærplukkebollen står fremdeles ensom og forlatt ved ripsbusken der den ble etterlatt på søndag med et 10-12 bær i bunnen.
Intensjonen er selvfølgelig den aller beste, jeg ser for meg hvordan vi skal kose oss i mørke høstkvelder med hjemmelaget syltetøy på nybakt grovbrød, men må nok bare innse at latskapen har tatt fullstendig overhånd. Stakkars barn- de går nok en tung høst i møte kjemisk fri for hjemmeplukkede antioksidanter som den blir....

Netty