Fredag morgen.

Der sitter man. Den første uka etter ferien er snart over.

Og det er jammen så hard amalgamen er da gitt. Blir sittende å file og file, for å få ut fyllingen,

mens tankene er helt andre steder.
Snart er det min tur til å trene spor ute i skogen.

Og i går kveld ble jeg stoppet utenfor huset jeg bor i, og spurt om hvor nr 24 var hen.

Jeg tenkte og tenkte. Oppover gata var det jo ikke, og nedover...?
Før jeg kom på at nr 24 er HER. Det er jo faktisk i nr 24 jeg bor!



Etter en stunds filing i dag, kom jeg til slutt på at det var borret som var utslitt, og ikke amalgamen som var ekstra har i dag
Nytt bor ble hentet, og da gikk det som kniv i varmt smør.

Håhåjaja.

Heyyt