Livet går videre.

 Letty og Netty fikk nesten nervesammenbrudd da de så dette i timeboka til Hetty forrige uke:

De fikk igjen pusten da de skjønte at dette ikke gjaldt en emaljepike, men en emaljepikehund. 

Lille Micki som nyter livet som enebarn hadde løpetid, og i kraft av dette var hun innkalt til reproduksjonsavdelingen på veterinærhøyskolen. Noen intetanende hannhunder skulle åpne konto i sædbanken, og deres små svømmere skulle lirkes ut, fortynnes, fordeles på strå, fryses, og sendes ut til tisper rundt om i Europa. 

Først ut var denne ivrige karen:

Det gikk som smurt.

Deretter var den en lagotto til, en borzoi, en fuglehund, og den første en gang til. 

Leonbergeren hadde med seg egen dame.

Og alle endte i denne situasjonen:

 De luktet på Micki til tennene deres begynte å klapre, og så var det bare å hente ut det som skulle hentes ut.

Det var fort gjort.

Hetty fikk en flaske vin for å stille opp. Det var jo litt urettferdig overfor Micki som var luremusa.
 Men sånn er livet.
Urettferdig altså.

Hetty syntes det var kjempegøy. Hun fikk mye ut av denne ettermiddagen.
  Hun er enkel å more.

Hetty