Det går opp og ned her i livet!

Her om dagen gjorde Hetty ferdig en rotfylling. Hun husker godt den morgenen hun renset ut denne tanna. Med hjertet i halsen, og uten å frakturere et eneste instrument.

Hun var rotfyllingshøy til lenge etter lunch.

Så kom dagen det ble fylt, og den ble slik:

Og Hetty var naturligvis rotfyllingshøy igjen. Dette var bærre lekkert!

Det førte til sprading rundt på klinikken i flere minutter, og kunne gjerne ha fortsatt til lenge etter lunch denne dagen også, hadde det ikke vært for neste pasient.

Full av endogene endorfiner satt Hetty igang med en fylling på 27.

Etterpå skulle hun bare ta et bilde for å se hvordan det ble:

Og det mentale mageplasket var en realitet!

Hetty

Hetty

trenger penger til jul. 

For å få til det, tenkte hun at hun i alle fall kunne sende samleregningen til NAV.

Som tenkt, så gjort, kunne det blitt, men ble det ikke!

Da hun skulle skrive ut faktura gikk det fint, men da hun kom til "skriv ut tilhørende regninger" 

gikk det ikke like bra:

Egentlig en sak for support, men de dyre, og da går liksom vinningen opp i spinningen.

Etter mange forsøk ga hun opp, og gikk for å ta en kopp te, og tenke. 

På vei til pauseromssofaen passerte hun maskinene i resepsjonen. Aha, tenkte hun. Prøver å skrive ut herfra!

Det gikk strykende. Det var bare det at utskriften kom på den lille skriveren i resepsjopnen. 

De 23 sidene ble til 23 meter:

En kanne med te er snart drukket opp. Hetty vil ha juleferie. NÅ!

Hetty

Hva driver Emaljepikene med?

De har viktige ting på programmet. 

Arbeidsdagen er fylt av hverdagslige ting som rotfyllinger, (Hetty gjorde en dritgod her om dagen! Det kommer kanskje bilde siden), fyllinger (Hetty la en kjempestusselig her om dagen, det kommer nok bilde av den også. Hater mellomrommet mellom 6ere og 7ere i overkjeven! Hater det!), og så mange tekopper i pauseromssofaen som mulig.

Hva de andre driver med hjemme skal ikke Hetty mene noe om, men hennes dag har for eksempel i dag, vært brukt til å få tatt et gjespebilde av Flint .

Det er ikke lett:

Det siste kunne jo blitt bra, men hele prosjektet kollapser på grunn av manglende tenner.

Noen stusselige melketenner har han igjen, og to nye fortenner er på vei fram. 

Det blir jo ikke akkurat noe ulveglis av dette. 

På toppen av det hele er den ene melkehjørnetanna knekt.

Bare elendigheten altså.

Må nok komme tilbake til dette siden også.

Hetty

ikkehundefotograf

 Av og til kan man irritere seg over andre tannlegers arbeide. 

Ikke det at de har gjort dårlig jobb nødvendigvis, 

men å legge synlig amalgam igjen i tyggeflaten på en tann ser slurvete ut.

 Det hadde vært så raskt og enkelt å få ut all amalgamen når man allikvel var igang.

Så ser man også andre tannnlegers arbeide som gjør en stolt.

For eksempel er perfekt utført amalgamfylling med nydelig svalehaleutforming. En nytelse å se:

Og denne er nok skoletannlegensom har gjort.

For 30-40 år siden.

Tenk på det. Det er ikke mye man skaffer seg som har en sånn holdbarhet.

Hetty

Må bare benytte anledningen til å reklamere litt for denne lille hendige saken her, for dette må da sies å være en husmors beste venn. Helt uunværlig når man kommer sliten hjem fra jobb og har lyst til alt annet enn å lage middag....

Den vibrerer i flere hastigheter og jammen er den ikke ganske uovertruffen til å røre i sausen med også! ...supert når man uansett må kombinere middagslaging med at man klipper pizzastykker i papp slik at 12 åringen skal skjønne brøkregningens mysterier samt MÅ være tilskuer til at 6 åringen viser fram sin siste score på Knerten-spillet...

...men en skal følge litt med likevel for står den på maks vibrasjon kan man fort miste kontrollen, og før du vet ordet av det har sausen krasjet med brokkolien og er på full fart mot risen...

...God middag ;-)

Netty

Rosenborsangen.

Å rosenbor, å rosenbor, er tannens beste venn.
Det fjerner smuss og karies, og hullet blir så rent.
Det slites opp, og kastes bort,
og nye må i skuffen fort.
Å bor, å bor, å bor, å hå å.

Inspirert av pasienten som hørte at Hetty ba om nye rosenbor. Det skulle ikke inn i den munnen nei. Man holder da med Vålerenga.

Hetty

Trøtte tannleger med konsentrasjonsvikt kan trenge hjelpemidler.

Hettys beste venner er:

1 Lupebrillene. De hindrer henne i å krype inn i pasientens munn.
2 Kariesdetektoren. Da blir det ikke liggende igjen uhumskheter under de nye fyllingene.
3 Mellomromsbeskytteren. Da sneier hun ikke borti nabotannen. Det er trangt mellom tenner.

Disse tingene er alltid i bruk. Da behøver hun ikke tenke så mye på det hun gjør hele tiden, og kan heller la tankene vandre til den seneste kjærlighetsromanen eller Petter Northugs blodprøver.

Hetty

Emaljepikene har nå vendt tilbake fra strømløse hytter i grisgrendte strøk av verden, kommet seg ut av svette ulltrøyer, gjennomgått utallige runder med UNO og avdankede brettspill fra 70 tallet- og er atter rede til å befri verden fra karies og det som verre er...til noen pasienters glede og andres frustrasjoner... ..og hverdagsrutinene gjenopptas. Enkelte emaljepiker starter dagen med tynn te og ser ut til å være fornøyd med det, mens andre (som f eks undertegnede) nesten må sette kaffen intravenøst for å komme i kontakt med morgenfuglen i seg. Felles for alle er at vi må oppdatere oss på hva som har skjedd på litteraturfronten siden sist...når påskeferien er slutt nytter det ikke lenger med åtte år gamle "Allers" fra utedoen- da trengs blodfersk info fra Se og Hør.
Og så kommer hverdagsfrustrasjonene tilbake- som når pasienten som du før påske mobiliserte alt av ressurser på for å få til å begynne å ta tannpuss seriøst ,kommer tilbake etter påskeferie hos mor og har blitt skeptisk til sin nye elektriske tannbørste fordi mor mener at den ikke er bra....!
(nei, hva betyr vel argumentasjonen til tannlegen med 5 års universitetsutdannelse hvis ikke "mor" er enig...?!?)......men når det er sagt- hverdager er skikkelig fine greier! Nyt dem!

Netty