Utsikten fra der man sitter i time etter time på sesselen er ikke den helt store. Det blir mye tenner. Men iblant må man løfte blikket litt fra munnen til pasienten mens man herder en fylling eller venter på at avtrykket skal stivne. Da man inntar en naturlig og behagelig posisjon for nakken og hodet, havner blikket automatisk der det ikke bør. Det hender jo også at pasienten følger tannlegens blikk, og kan resonnere seg fram til hva tannlegen tilsynelatende ser på. Da hjelper det ikke at man egentlig ikke ser, men bare kobler ut, filosoferer, og egentlig ikke ser på noe som helst. Man har like fullt øynene vendt dit de ikke skal være vendt.

Da er det bra å ha noe å se på utenfor vinduet i stedet. Hetty har toppen av et lønnetre. Hun har med årene trent seg til å løfte hodet opp mot venstre og unngår dermed (som oftest) pinlige øyeblikk. (Her må det vel bli ordspillpoeng?)


(Men hvorfor må så mange ha adgangskortene sine henge foran på buksa? Det er morsomt å se på bildene, og da er vi der igjen...)

Hetty