En glad hund skal ut på tur. Denne dagen går turen til et krigsminne. Et seilfly med tungtvannssabotører krasjet i heia over farfars gård en novembernatt i 1942.
De som overlevde gikk etter hjelp, og kom til lensmannsgården. Lensmannen fikk farfar til å dra opp som tolk, men han tilkalte også tyskerne. Farfar kom først, men tyskerne kom like etter, og engelskmennene klarte ikke å stikke av.
Det var i oppveksten min vårt eget, lille "private" krigsminne. Nå har turistforeningen merket sti, laget en liten parkeringsplass, og satt opp skilt.
På veien er det en bekk man kan kjøle ned varme føtter:
Og et minnesmerke er reist på plassen.
Far sto på en knaus i trygg avstand den natten og så tyskerne føre bort engelskmennene. De ble siden skutt.
Rett nedenfor havaristedet er det et lite tjern. For noen år siden ble det tømt, og de letter etter ting flyverne kunne ha kastet der. De fant hermetikk.
I morgen: Prekestolen, tidlig offersted med helende mineraler, eller oppskrytt turistmål?
Hetty
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Når emaljepikene får kommentarer blir de veldig glade og smiler sine hviteste smil....