I skapet der medisinene ligger, samler det seg med årene mye rart.

En del er aldri brukt, og ligger der bare i tilfelle at det skulle bli bruk for det en dag.

(Etter en runde med barnemark og en runde med lus, flere år siden, er skapet aldri tomt for midler mot disse parasittene.)

Andre ting brukes jevnlig.

Det som ikke skulle falle Hetty inn var å dele reseptbelagte medisiner med andre.

Men da hun fortalte en pasient at hun skulle opp i høyden til høsten, og regnet med at hun måtte ta vanndrivene medisiner mot høydesyke, sa den hjertesyke pasienten:

"Du kan få av meg. Jeg har jeg. Den nyeste og beste typen." (!!!)

Har også hatt pasienter som har fått antibiotikatabletter av venner. Men de husker ikke hvilken sort det var. Det er som oftest nok igjen i esken de fikk til at det holdt til et par dager, og så var de blitt bedre. Og da var det jo ikke noe vits i å komme til tannlegen for å få behandling. Men nå har det blitt vondt igjen. Så om ikke de kan få en resept?

Det virker som om det er ganske vanlig å dele med seg av det man måtte ha av medisiner.
Jeg synes folk er ganske modige jeg.

Hetty