Spalting.
En jeksel i overkjeven skal ut. Da har vi lært at det kan være lurt å dele røttene.
Man lukserer tannen først. Så setter man borret i furkasjonen og spalter det tre røttene.
Forutsatt at det er tre røtter da.
Men hvis ikke det er tre røtter, bare to, så blir man sittende å spalte og spalte, og man får aldri det lille, gode knekket med hebelen, kun tannen som frakturer og frakturer.
Og man tenker at man må henvise denne rota til en kirurg, og at det aldri i hele verden går å kamuflere fomlingen man har drevet med...
Bildet viser at vi til slutt fikk ut rota. Med den palatinale og distobuccale røttene sammenvokst :)
Hetty
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Når emaljepikene får kommentarer blir de veldig glade og smiler sine hviteste smil....