Meldinger man har lengtet etter :

Hetty

Hetty er hjemme igjen,

og det er tid for Kilimanjaromimring.

Etter 10 måneder med forberedelser, lang reise til Tanzania, og 3 dages vandring oppover,

og oppover,

kom vi fram til siste hytte.



Rommet vårt var fuktig og trangt, med 6 køyesenger i. Der fikk vi middag servert.
(Hva folkene der kan få til på propanapparatet, på 4800 meters høyde imponerer!)

Fullt kledde, la vi oss for natten.

Som var over klokka 23.00.

Og klokka 24.00 bar det i vei. Rett opp.

Sånn i 6-7 tida om morgenen kom sola opp over fjelltoppen Mawenzi, rett bak oss.

Det ble etter hvert en god del hviling på stavene.

Kunne for en gangs skyld, skylde på den tynne lufta...

Men til slutt var vi oppe. Hetty var sistemann opp.
Alle de andre hadde gått.

Nedturen forbigås i stillhet. Skal bare nevne at Hetty hadde en sur mus som sengekamerat den siste overnattingen. Den bodde bak hodeputa, der den brukte kjeft større deler at natta. Antagelig fordi vi hadde sørget for at de siste restene av godteriet var utenfor rekkevidde for den.

Diplomet med gullkant var veldig godt å få.
Det skal på veggen vis-à-vis svenskekongen, på toalettet oppe!

Hetty

For 2 å siden var Hetty og hennes far på den store reisen til Peru. De gikk i Inkaenes fotspor, raftet i Amasonaselven og dro over Andesfjellene. På en fjelltopp i Andes fant de denne lille jenta. Hun solgte armbånd hun og familien hadde laget. Hetty og hennes far kjøpte noen.Da Hetty kom hjem fikk Hettys lille jente et av disse armbåndene i gave.
Nå, 2 år senere er armbåndet fortsatt på armen 24 timer i døgnet.

Her hadde Hetty tenkt å lage en morsomhet om kvaliteten på barnearbeid, men det går ikke. Armbåndet er en daglig påminnelse om hvor sinnsykt godt vi har det.

Hetty