torsdag 28. april 2011

Hjelpe og trøste, hva gjør vi nå...?...
Her har vår gode, trofaste regnskapsfører passet på oss siden vi bleke og skjelvende tumlet ut av døra på tannlegehøyskolen en vakker vårdag i 96.
Gudene skal vite at han har revet seg i håret i bunnløs fortvilelse mang en gang over vår totale mangel på forståelse for (og interesse for...)næringsoppgaver og avskrivingsskjemaer. Men like fullt har han stått last og brast og loset oss gjennom regnskapenes irrganger. Men nå har han altså for fjortende gang annonsert at han skal pensjonere seg, og denne gangen er nok avgjørelsen såpass bastant at jeg tviler på om det hjelper at vi ikke er momspliktige en gang...
Akk ja, visst kommer vi til å savne de gule lappene med beskjeder som selv ikke vi klarer å misforstå.




....men det finnes jo flere regnskapsførere der ute, og denne gangen kan det jo hende vi til og med kan finne en som har en dialekt som vi faktisk forstår!

Netty

1 kommentar:

  1. Det finnes ikke regnskapsførere med en forståelig dialekt. Dette målet lærer de på regnskapsførerskolen på samme måte som medisinstudenter lærer håndskrift på nytt. Håper ikke dere er revisorpliktige. Da har man det virkelig gående. Lykke til.

    SvarSlett

Når emaljepikene får kommentarer blir de veldig glade og smiler sine hviteste smil....