På vei til skogen er det mange som sykler, 

og siden veien er smal, får man god til til å observere alle slags rumper.

Det er mange som er smale og benete, og så er det de som håper at de skal bli smale og benete:

 Og jeg tenker at det er hyggelig at det er så mange som gjør så godt de kan. 

Det er ikke alltid så lett som de tynne og trente synes det er. Vi er forskjellige.

#

Vel inne i skogen lurer jeg på om det var noen som en gang gikk her. 

Og ble så slitne i bena. 

Og tenkte at det var da vel ikke nødvendig å ta med seg hele den stekepanna.

 

Kunne vel egentlig like gjerne steke de pølsene på et spidd, 

og slippe å bære så tungt gjennom skogen.

Hetty