Mote og skader.

Når man er en seriøs hundetrener bruker man fjellbukser. 

Man kan ikke dukke opp i skogen med snertne dongeribukser eller noe annet fint.

Dermed blir Hettys favorittfjellbukse liggende på badegulvet til enhver tid når hun ikke er ute og trener.

Den skal jo av og på og av og på.

Så langt har dette gått bra.

Inntil igår.

Noen godbiter i lomma, og en hund som kjedet seg var nok.

Hullet var et faktum. Og det er et enda større hull i selve lomma inni der.

 Glidelåsen var også kaputt, så buksa ble vraket.

Før vi avslutter dette, kan den ivrige leser se at Hettys overlegne teft fortsatt er tilstede.

Her matcher fronten på devolddtrøya fjellbuksas indre.

Tilfeldig? Neppe.

Hetty

Livet går videre.

 Letty og Netty fikk nesten nervesammenbrudd da de så dette i timeboka til Hetty forrige uke:

De fikk igjen pusten da de skjønte at dette ikke gjaldt en emaljepike, men en emaljepikehund. 

Lille Micki som nyter livet som enebarn hadde løpetid, og i kraft av dette var hun innkalt til reproduksjonsavdelingen på veterinærhøyskolen. Noen intetanende hannhunder skulle åpne konto i sædbanken, og deres små svømmere skulle lirkes ut, fortynnes, fordeles på strå, fryses, og sendes ut til tisper rundt om i Europa. 

Først ut var denne ivrige karen:

Det gikk som smurt.

Deretter var den en lagotto til, en borzoi, en fuglehund, og den første en gang til. 

Leonbergeren hadde med seg egen dame.

Og alle endte i denne situasjonen:

 De luktet på Micki til tennene deres begynte å klapre, og så var det bare å hente ut det som skulle hentes ut.

Det var fort gjort.

Hetty fikk en flaske vin for å stille opp. Det var jo litt urettferdig overfor Micki som var luremusa.
 Men sånn er livet.
Urettferdig altså.

Hetty syntes det var kjempegøy. Hun fikk mye ut av denne ettermiddagen.
  Hun er enkel å more.

Hetty

På vei til skogen er det mange som sykler, 

og siden veien er smal, får man god til til å observere alle slags rumper.

Det er mange som er smale og benete, og så er det de som håper at de skal bli smale og benete:

 Og jeg tenker at det er hyggelig at det er så mange som gjør så godt de kan. 

Det er ikke alltid så lett som de tynne og trente synes det er. Vi er forskjellige.

#

Vel inne i skogen lurer jeg på om det var noen som en gang gikk her. 

Og ble så slitne i bena. 

Og tenkte at det var da vel ikke nødvendig å ta med seg hele den stekepanna.

 

Kunne vel egentlig like gjerne steke de pølsene på et spidd, 

og slippe å bære så tungt gjennom skogen.

Hetty

"At rotfylling av 27 kombinert med pasientens medbrakte syke to-åring i vogn er en dårlig kombinasjon, kan ikke gjentas for ofte!!"
...sa Netty og tørket svetten av pannen

...og vi bygger og vi bygger. Pengene renner ut mens overhodet ingen penger renner inn...hm,hm.
Hetty, Netty og Letty ser budsjettmonstere under senga på kvelden.
I dag fikk vi dette på mail fra Norsk Dental Depot....har ikke finlest det, men overskriften var litt urovekkende...hm
Ellers så går dagene med til å liste seg mellom håndverkerne med vaskebøtta og ta stilling til om vifteløse kompressorere skal byttes, om sugemotorene er bypasskoblet og om den nye kompressoren skal være "enfas" eller "tofas"....sånn går no dagan!

Netty

Ekkelheter.

Hetty var på fest i går kveld. Litt over klokka 2, kom hun hjem, og lukten møtte henne ute i gangen.

Kilden til lukten fant hun bak pianoet. 2 kilder.
Den ene med fotavtrykk av synderen i.

Halv 3 var hun i seng etter å ha vasket bort ekkelhetene.

I dag formiddag, da hodepinen hadde lagt seg tilstrekkelig til at hun sto opp, ble hun møtt av sin mann, som mente at gulvet i stua nok burde vaskes.

Og det kunne han jo ha rett i...

Hetty

Juleforberedelser, del 1:


Ja dette ble jammen meg juleferien sin... Kontoret er ribbet til beinet. Tannleger er totalt overflødige der nede om dagen. Planen var og i det minste være tilgjengelige på telefon... Det er litt rart, men når man er husløs tannlege og akuttpasientene er på tråden i uka før jul, så hører man plutselig sin egen stemme anbefale folk å kontakte de mest uglesette tannlegevakter-de stedene der der tannlegeulvene holder hus- steder man selv aldri ville satt sin fot og langt mindre sin munnhule...!!! Vel, vel. i dag virket forresten ikke telefonen heller....

Printeren virker heller ikke, tenkte lenge og vel på hvordan vi da skulle få skrevet en lapp til ytterdøra med litt informasjon om at vi faktisk ikke er der....Kom heldigvis på den lyse ideen om at man kunne skrive en lapp for hånd!!! Det var forøvrig en mulighet jeg helt hadde glemt fantes!




...dro i stedet innom senteret og kjøpte sjokkrosa forkle. Det viste seg å være kuren for juledepresjonen. Satte straks i gang med Dentinistas julepanforte-et merkelig bakverk hvor melet må trues inn i en tjukk smørje av en røre, men som merkelig nok smaker utrolig godt!!

Lar den stå som symbol på livet i førjulstiden- en tjukk smørje av lange mørke dager fylt med juleavslutninger og annet mas, men som likevel er utrolig fint...!



Ingen tvil om at rosa atter en gang kurerer gruff!!

Netty

Plager man ikke visste at man kunne få.

1. Numne tær.
Hetty kom hjem fra Afrika med 3 numne tær. Etter noen uker googlet hun. Og fant ut at hun helt sikkert hadde et prolaps.

Men det var det ikke. PT'en kunne fortelle at det var nerver i klem foran på leggen.
Årsak: Mye og hurtig gange.

(Det var altså forberedelsene til Afrikaturen som hadde skylda.)

2. Solforbrenning på innsiden av leppa.

Vondt. Fører til faste. Og avholdenhet. Vin svir.

Årsak: Solens posisjon på himmelen nær ekvator, sammen med lite oksygen.
(Mye pusting med åpen munn.)

3. mastodynia

Slår til hos 7 av 10 kvinner. Og så har man aldri hørt om det før!
Og vondt er det.
Google hadde svaret!

Å nei, ikke noe puppebilde. Men håndtverkerbilde er jo ikke så værst det heller.
Her er et eksemplar av arten i gang på sterilen vår.

Hetty

Avviksmelding

Innrapportering om kjedelig talefeil inne på kontoret til Netty kl 11.07 i dag:
Tannlegen: da skal jeg bare ta å strippe litt her, så er vi straks ferdige
....jeg mente selvfølgelig "stripse"

Netty

Tanker rundt en formiddagstur til banken....en tannlege tatt ut av komfortsonen...


På kontoret føler man da at man besitter en viss tyngde, man kan sitt fag og føler seg rimelig velkledd i sin klinikkutrustning.

Men så sitter man der i banken omgitt av meget smekre bankdamer ulastelig i drakt, perleøredobber og ikke et hårstrå på avveie. Selv har man klinikkantrekk, boblekåpe, crocks (!!) og lar det hele toppes med pjuskete hestehale.. Og på toppen av alt kommer disse damene med arkene som skal signeres og det hele er ordnet i de sirligste bunker, alle papirene er der det forventes at de skal være og til og med de gule lappene er skrevet med vakkert formet håndskrift...!!
Tankene går til resepsjonen hjemme hvor beskjeder rables ned med uleselige kråketær som ikke engang forfatteren alltid skjønner, og hvor viktige papirer som kontrakter og denslags slettes ikke alltid befinner seg i den permen som man trodde lå under papirhaugen innerst i kroken på pauserommet...
Men jammen tror jeg ikke vi har det litt morsommere her hjemme på kontoret der vi vimer rundt med våre bustete hestehaler og til tider det meste på halv tolv...
...men et lite snev av "bankdamegenet" kunne det av og til vært greit å ha..

Netty

mandag morra.....

det eksistensielle spørsmålet på morgenkvisten er hvem som egentlig har det verst en tidlig blåmandag i november..
er det den stakkars Hetty som må preppe en vanskelig krone på 17 nesten før hun har våknet, er det muligens Hettys pasient som faktisk besitter denne vanskelige 17, eller er det Nettys pasient som får tungt fordøyelig beskjed om at 47 må rotfylles og 15 må trekkes før han har fått søvnen ordentlig gnidd ut av øynene...?
spørsmålet forblir ubesvart....og livet fortsetter sin skjeve gang mot ny helg:)

Netty (som hverken må preppe eller rotfylle og som slettes ikke har det så verst)

Hettys mann mener at forsikringer er et onde, som egentlig ikke en gang er nødvendig.

Dersom man kunne prikke inn hvilket år men trenger dem, og så bare betale da, hadde det vært en helt annen sak synes han.

Han skulte derfor godt på Hetty da hun i tillegg betalte Falckmedlemskapet i forrige uke.

Men den som bare skulle handle litt på vei hjem fra skogen i kveld og ikke fikk startet bilen etterpå, var Hetty.

Her står bilen:

Krysset markerer den parkeringsruta bilen stod på da hun ventet på hjelp en kveld i fjor!

Her kommer den veldig hyggelige karen i den store bilen:

Ungene gikk som vanlig for lut og kaldt vann. Ikke tok de telefonen heller, så Hetty fikk ikke gitt beskjed om at hun kom sent hjem.

Da hun til slutt dukket opp, hadde de lagt seg helt selv,
og denne lappen lå på kjøkkenbenken:

Det var jo veldig hyggelig. Det som ikke var så hyggelig var vinduskarmen i stua:

Med denne beskjeden:

Hetty er vel pent nødt til å vente til i morgen før hun får vite hva som har skjedd her. Men at det involverer fyrstikker og tente lys, føler hun seg sikker på.

Det er mulig at det var rett før vi fikk bruk for forsikringene også i kveld...

Hetty

Loppemarkedet er avklart.

Det ble rekordresultat, og det er jo bra for oss som bruker helgen til dette kaoset.

Søndagen startet med en død fugl utenfor musikkrommet.
Vi visste ikke hva slags sort det var, så vi tok et bilde.

En eldre kar lurte på om dette var en ordentlig bamse og ikke noe billig ræl som ikke kunne vaskes, fordi han fant ikke lappen.

Lappen blir ofte klippet bort sa jeg. Dette var han mistroisk til.

Men, se det kunne jeg vise. Det ble ikke noe salg. Han trodde kanskje at vi klippet bort lappen for å fjerne bevisene?

Stemningsbilde fra et rolig øyeblikk:

Da de yngste barna var små, var det et stort gode å være plassert på lekeavdelingen. Det var jevngodt med mange timer med barnepass.

Jeg tror at det fortsatt er den morsomste, og minst støvete avdelingen.
Det blir nok noen år til!

Hetty

Fra loppis nr 28.

Man føler seg ikke så vel når man springer rundt på en agilitybane, i regn, i 2 timer. Med håret klistret til panna. Og buksa under regnbuksa har sklidd ned så langt den kan i første runde.

Hetty

Fredag morgen.

Der sitter man. Den første uka etter ferien er snart over.

Og det er jammen så hard amalgamen er da gitt. Blir sittende å file og file, for å få ut fyllingen,

mens tankene er helt andre steder.
Snart er det min tur til å trene spor ute i skogen.

Og i går kveld ble jeg stoppet utenfor huset jeg bor i, og spurt om hvor nr 24 var hen.

Jeg tenkte og tenkte. Oppover gata var det jo ikke, og nedover...?
Før jeg kom på at nr 24 er HER. Det er jo faktisk i nr 24 jeg bor!



Etter en stunds filing i dag, kom jeg til slutt på at det var borret som var utslitt, og ikke amalgamen som var ekstra har i dag
Nytt bor ble hentet, og da gikk det som kniv i varmt smør.

Håhåjaja.

Heyyt

Dette er dosetten sin som har vært ute og reist.

For 5 år siden ble Hettys skjoldbruskkjertel fjernet.

Før operasjonen tok hun flere tabletter om dagen. Etterpå ble det bare en om dagen.

Og hvor vanskelig burde det være å huske? Veldig, viste det seg.

Og hvor lang tid tar det før symptomene ville vist seg? Ganske lenge faktisk.

Løsningen ble dosett.

Dosetten er i bruk hver eneste dag, og den er med på alle turer.

Den har vært på rideleir i Sør-Afrika, og den har gått Inkaruten i Peru.

Den har gått Besseggen, vært på Glittertind og Galdhøpiggen.

Snart skal den til Kilimanjaro.

Den er mitt mest trofaste reisefølge.

Slitt begynner den å bli, men det gir den bare personlighet.

Det er dosetten sin det.

Hetty

Et helt vanlig pannekakedrama en helt vanlig torsdag i juni.....


Storebror til lillesøster: Kan du sende meg syltetøyet?
Lillesøster( knugende på syltetøyet): nehehei!
Storebror (fortsatt ganske rolig, tålmodig type inntil det smeller): Kan du sende meg syletøyet?
Lillesøster (fortsatt knugende): Nehehehei!
Storebror: SEND meg syltetøyet!!!
Lillesøster (løper fra bordet, legger seg ned på gulvet, hulker høylytt): Dere er alltid sinte på meg!! Dere syns jeg er stygg og dum!! Dessuten får jeg aldri mat..uhuuuuu!!!

Det er slike øyeblikk man kunne filmet og solgt på apoteket som garantert bivirkningsfri prevensjon...at ingen har tenkt på det?

Netty

Det er mange til å ta hensyn til når man dekker et middagsbord. Det er da ikke servietter, lys og duk Hetty har i tankene, men bestikk.

De fleste synes at det er helt OK med den vanlige gaffelen med fire tagger:


I bestikkskuffen finnes det derimot to gafler med tre tagger. Dukker de opp skjer enten dette:

-NEI, JEG VIL IKKE HA GAFFELEN MED TRE TAGGER!

-DET ER IKKE EN GAFFEL, DET ER EN TREFORK!

Eller dette:

-JIPPI, JEG FIKK GAFFELEN MED TRE TAGGER!

-DET ER IKKE EN GAFFEL, DET ER EN TREFORK!

Det er de yngste som hhv vil ha, eller ikke vil ha denne gaffelen,(husker aldri hvem), og den eldste som ser seg tvunget til å bidra med faktainfomasjon. HVER GANG.

Hetty

Det kan ikke herske tvil om hvilken hårfin balanse det er mellom suksess og fiasko...

Midt under en entusiastisk beretning om et fantastisk leirskoleopphold i går tok plutselig arveprinsen en pause og rettet følgende anklagende spørsmål til sin mor: "mamma, hvorfor var det egentlig(- og her blir stemmen til knapt hørbar hvisking-) tamponger i bagen min?" Det anklagende blikket jeg får fra andre siden av bordet levner ingen tvil om at 12-åringen her har stirret den sosiale døden sin inn i hvitøyet....
..og som mor så klandrer man seg selv for at man ikke sjekket alle lommer i bagen for gjenglemte effekter før avreise....

Den bedre halvdelen derimot tar det hele med knusende ro. Han var nemlig familiens utskremte på informasjonsmøtet i forkant, og i følge ham så hadde læreren sagt at slike ting alltid var lurt å ta med på leirskole...

Netty

Panikk ved postkassa...en historie fra virkeligheten
- fredag ettermiddag, glad og fornøyd hjem fra jobb helt til et dypdykk i postkassa avslører brev fra kemneren...ikke noe godt tegn.....hm,hm..


...tilløp til hyperventilering på kjøkkenet da det demrer for meg at den godeste netty emaljepike faktisk har glemt å betale forskuddskatten sin- som skulle vært betalt den 15 mai....hjelpe meg...!!
-kemneren er kjempesur for dette og forlanger nå at all skatt resten av året skal betales umiddelbart- hvis ikke vil fæle ting skje som feks tvangsinnfordring og utleggspant...bilde av husløse barn og katt demrer forbi på netthinnen...faktura med svimlende beløp vedlagt
-aggressiv pålogging på skandiabanken for å betale glemt skatt fortere enn svint, fremdeles hyperventilerende...

...mandag morgen, på telefon til kemneren med høy puls og anstrengende muzak i øret..er det mulig å få tilgivelse eller må sommerferien og alle fridager i juni ofres på kemnerens alter...?
-hyggelig dame i andre enden skal snakke med saksbehandler...mer muzak...damen tilbake og "jo da, det er i orden, men neste gang så......" ...hører meg selv love dyrt og hellig at det blir helt sikkert ingen neste gang....puh...!

netty (skattesnylter)