Kampen mot kaninene er for alvor i gang...


...jeg snakker selvsagt om de tilsynelatende uskyldige hybelkaninene som kan virke harmløse dersom de er små og få, men som blir adskillig mer fryktinngytende når de får mulighet til å mobilisere. Her i huset har de hittil blitt holdt på et akseptabelt nivå grunnet effektive aksjoner fra heimevernet hver 14. dag ved vår kjære vaskehjelp. Men nå er hjemmefronten plutselig satt ut av spill pga vond skulder og det har vist seg å få ubehagelige konsekvenser. Har plutselig innsett at det er "jeg" som nå må lede motstandsbevegelsen. Hjelp har jeg selvfølgelig av min tapre fotsoldat av en ektemann som i skrivende stund er utkommandert til tjeneste på vaskerommet, men en fotsoldat alene kan ikke vinne noen krig, og særlig ikke dersom ledelsen mangler en sterk og klar strategi. De andre rekruttene har hittil dessverre vist seg udyktige til strid. Uansett- fienden finnes nå ikke lengere bare i mørke kriker og kroker, men kan oftere og oftere sees på store åpne flater som f eks midt på stuegulvet. Har forsøkt psykologisk krigføring, men det bare preller av....men vi skal kjempe og kjempe til Dovre faller...
...men mest skal vi bare nyte søndagen..

Netty