Her er en detalj fra den nye sykkelhjelmen min. Jeg har vært litt bekymret for at den er litt for feminin i det barske sykkelmiljøet, men nå har jeg sett på tv at Marit Bjørgen har maken:) Hvis dere ser nøye på den ser dere at den er våt. Det er fordi jeg har vært flink og vært på sykkeltur i ettermiddag til tross for regn.


Men å sykle rundt i ensom majestet er ikke bare bare når man fullstendig mangler retningssans og i tillegg har mangelfullt utviklet stedsans.
Hva gjør man da når man plutselig er litt usikker på veien hjem? Jo, man spør selvfølgelig en lokal medsyklist. Men så viser den lokale medsyklisten seg å være en litt gæer'n lokal medsyklist som selvfølgelig legger seg på hjul.
Å sykle rundt sammen med lokal gærning føles litt snålt. Hva gjør man da? Jo, man tråkker på alt man har i håp om å riste av forfølgeren. Men den lokale tråkker selvfølgelig like iherdig og henger på som et slips.
Omsider klarer man likevel å riste ham av. Puster lettet ut helt til man plutselig dra kjensel på en lokal syklist som står og venter i neste kryss med et snålt flir. Det viser seg at den lokale gærningen ikke bare er veldig gæer'n, men også veldig lokal og tydeligvis kjenner alle snarveiene i nabolaget.
Ja,ja! Tar med GPS neste gang...

Netty