På blomstermarkedet i Amsterdam solgte de mye tulipanløk, men også noen ukjente knoller.

Det morsomste akkurat da var de løkene som ikke skulle ha hverken jord eller vann. Bare stå i vinduskarmen og klare seg selv. Det passer jo fint hos meg tenkte hun. Og siden hun kom hjem har Hetty gledet seg, og tatt bilder av løkene med jevne mellomrom.

Hun har også angret på at hun ikke kjøpte fler, og ga bort til venninner. De var jo så kule og lettstelte. Kanskje litt minimalisiske til og med.

De fikk plass i vinduskarmen over trappa.

Her har de begynt å spire:



Rett før jul:



For et par dager siden:

Da begynte vi virkelig å lure på hva slags vakre blomster som skjulte seg i knoppene.

I går begynte det å spre seg en lukt oppe ved trappa. Hetty har ikke fininnstilt nese, så det var ektefellen som gikk rund og lette etter en tisseflekk. (Forbaskede hundj...). Han fant ingen flekk.

I dag merket Hetty at det luktet bæsj oppe ved trappa.
Det var da som bare, tenkte hun. Bikkja har jo vært stueren lenge nå. Dessuten er det jo slik at hundebæsj som ligger og tørker litt slutter å lukte. (Ikke spør om hvordan hun vet dette.) Så dette må jo være en fersk en.
Utvidet nesesøk ga ikke noe resultat, men lukten ga seg ikke. Den ble bare sterkere utover dagen.

Da førte Hettys nese henne til slutt til de nyutsprungne blomstene:

De stinker. Og ennå er det bare 2 av 4 som har slått ut! Og dere som skulle ha fått en løk om Hetty hadde vært av den oppmerksomme sorten: Vær gade!

Dessuten: Unnskyld Micki

Vakler nå litt mellom å kaste de med en gang, eller vente og se hvor ille det kan bli.

Hetty