I går laget ektefellen middag. Han gikk for en klar favoritt i håp om at barna skulle være ekstra lette å få til å gjøre lekser etterpå. (De har tilsammen 35 anmerkninger for ugjorte lekser. Det kommer aldri til å bli noe av dem.)

På menns vis brukte han maskin, (stavmikseren, han er glad i den), for å mose potetene.

Vi begynte å spise, men potetmosen hang liksom igjen. Ville ikke helt slippe taket:

Den hadde fått slimkonsistens!

Det skal sies til hans forsvar at det var ikke noen feil på smaken. Og mosen, den la seg rundt i munnen, og klistret seg så fint til ganen, slik at vi fikk nyte den riktig lenge...

Hetty